Etter at president Ruth Kristin Gran hadde ønsket velkommen til et godt besøkt medlemsmøte tirsdag, var det Arne Hestnes som fikk ordet.

Temaet for foredraget var «Krig i Europa – overvåking av kritisk infrastruktur, herunder dronekrig».

I tillegg til de ufattelige menneskelige tapene har snart fem år med fullskala krig i Ukraina også blitt et laboratorium foruttesting av nye våpensystemer på begge sider.

Droner har forandret mye innen moderne krigføring. De beveger seg ikke bare i luften, men også på havoverflaten og under vann.

Det mange kanskje ikke er klar over, er at Norge på flere områder her ligger helt i teten når det gjelder teknologisk utvikling. Mye av dette arbeidet foregår i Kongsberg-konsernet og ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Karljohansvern i Horten.

Hestnes har bakgrunn fra Telemark bataljon og operativ erfaring blant annet fra Kosovo. I dag arbeider sivilingeniøren sentralt med Kongsbergs satsing på overvåkings- og avanserte forsvarssystemer.

Kongsberg arbeider nå ut fra en idé om at alt mellom verdensrommet og havbunnen kan oppdages, analyseres og brukes til å gi et bedre beslutningsgrunnlag for hva som må gjøres.

I fjor sommer åpnet Kongsberg et senter ved Horten havn for praktisk testing av ny teknologi.

Målet er blant annet å bidra til bedre beskyttelse av skipstrafikken og overvåking av kritisk infrastruktur både over og under vann.

Ved hjelp av satellitter overvåkes norskekysten flere ganger i døgnet for blant annet å oppdage oljesøl. Teknologien har også slått alarm om oljeutslipp i Hormuzstredet og andre steder i verden.

Det moderne samfunnet er helt avhengig av rørledninger for olje og gass, samt fiber- og strømkabler. Skader på slik infrastruktur kan få store konsekvenser.

– Godt over 98 prosent av uønskede hendelser til sjøs skyldes uhell eller menneskelig svikt. Derfor er det ekstra viktig å følge godt med på dem som forsøker å skjule det de driver med, sa Hestnes.

Han viste et kart over norskekysten der fartøyene lyste opp som elektriske maur i en gedigen maurtue.

– Her ser vi AIS-signalene. AIS, eller Automatic Identification System, er et system som automatisk sender og mottar informasjon om skip, blant annet navn, posisjon, fart og kurs. De skipene har vi kontroll på. Men vi kan også "se" skip som har slått av AIS, blant annet ved hjelp av radar eller andre sensorer. Som vi ser på dette bildet, er det da bare et par–tre prikker. De er selvsagt ekstra interessante dersom de seiler på en måte som ikke er helt normal, forklarte Hestnes.

Den kanskje mest synlige testen av moderne sikkerhetsteknologi krysser Oslofjorden flere ganger hvert døgn.

Bastø VI Electric er utstyrt med en rekke systemer som gjør at fergen kan oppfatte omgivelsene og i stor grad automatisere selve seilasen.

Kongsberg har utviklet teknologi som kombinerer radar, AIS, elektroniske kart og kameraer. Det kapteinen «ser», er all denne informasjonen lagt oppå et videobilde av omgivelsene.

Dermed får han på få sekunder et langt bedre situasjonsbilde enn ved å se på de enkelte informasjonskildene hver for seg.

Kongsberg har også vært involvert i spennende prosjekter i Arktis.

Kongsberg Discovery deltok i to år i et prosjekt der flere kilometer lange kabler var plassert på havbunnen under polpunktet.

Kabler med sensorer registrerte blant annet temperatur, saltholdighet og havstrømmer på forskjellige dybder, samtidig som de lyttet etter lyden av propeller.

Dette ga verdifulle data til meteorologene i deres klimaforskning,  samtidig kunne Forsvarets analyseeksperter bruke informasjonen til å kartlegge hvilke ubåter som til enhver tid forsøkte å skjule seg under havisen.

I Horten samarbeider Kongsberg tett med Forsvarets forskningsinstitutt, som ligger nesten vegg-i-vegg på Karljohansvern.

Sammen har de utviklet kapasiteter som gjør at Norge ligger helt i front når det gjelder utviklingen av ubemannede farkoster både på og under vann.

Noe av denne teknologien er også blitt testet i praksis på ukrainsk side under krigen.

Foredraget ga et interessant innblikk i hvordan ny teknologi er i ferd med å endre både overvåking, sikkerhet og moderne krigføring – og hvordan mye av denne utviklingen faktisk skjer like i nærheten av oss. 

Publisert av Kent Härström 7. oktober 2026